Hei, 2009!

Etter å ha sittet her i et kvarter, er det bare å innse - det er ikke mulig, i hvert fall ikke for meg akkurat nå, å komme med noen betraktninger rundt det nye årets muligheter uten å bruke en klisjepreget overskrift. Jeg tenkte på "Med blanke ark," jeg prøvde "Nye sjanser, nye gevinster," jeg var endatil innom "Slik går nu dagan ..."

Nåvel, det får bli som det vil.

Det er knapt til å unngå at man blir sittende og grunne litt. Jeg har allerede vært gjennom stadiet hvor fjorårets miserer er pakket pent inn i avispapir og stuet bort i hjernens mørkeste gjemmer. Jeg skal ikke tenke mer på slankekurene som gikk i vasken, franskkurset som ikke ble noe av dette året heller, jobbene jeg ikke fikk, endene som ikke møttes helt (ja, selvsagt fikk jeg et bilde på hjernen av to ender som møtes - kvekk). Husj - bort med seg.

Nå brettes ermene opp og frem med feiekosten. Det nye året ligger foran meg som en svingete landevei. Den er full av humper, slik landeveier skal være, men været er godt og himmelen blå. Her og der er det stikkveier som kan gi opplevelser man ikke kunne forutse - om man bare våger å gå inn på dem selv om man ikke kan se hvor de ender. Det ser man jo ikke på landeveien heller, den virker bare litt tryggere.

Dette året har jeg bestemt meg for å ha nyttårsforsetter. Det har jeg aldri hatt før. Jeg har nok hatt noen tanker om hva jeg vil oppnå i løpet av året, selvsagt har jeg det, men i år har jeg skrevet ned fire forsetter, lagt dem i en konvolutt og forseglet den. Når 2009 nærmer seg siste sukk, skal en allerede valgt venninne være sensor og meddommer når jeg åpner konvolutten og ser om målene er nådd.
Jeg leste om kjendisers forhold til nyttårsforsetter. Ikke det at det er spesielt viktig, men det er nå litt artig å lese om Knut Nærums tanker for 2008. Han trodde han skulle klare ikke å kjøpe nye bøker. Nå, der har man en tapt sak om det noensinne har funnets en. Jeg husker at jeg leste det den gangen han sa det, og jeg tenkte for meg selv at aldri i verden ... På seg selv kjenner man stadig andre. Jeg ville aldri funnet på å komme med et slikt forsett. Forsettene er ment å skulle tilføre meg noe - ikke frarøve.

Når det er sagt ... Jeg tror jeg ville kledd Knut Nærum.