onsdag 25. april 2012

Et hav av roser under regnbuen




For nøyaktig ni måneder siden, nesten på minuttet, kunne vi ta med oss Marte hjem fra sykehuset. Vi var fremdeles numne etter alt som var skjedd. Håret hennes var fremdeles rødt av blod, skuddsårene hissig røde og hovne. Klærne var de samme hun hadde hatt under AUF-genseren og joggebuksen som var blitt skåret av henne av sykepleierne tre dager tidligere.

Vi kom inn i den velkjente leiligheten, og det føltes som et fremmed sted - det var som om vi hadde vært borte i månedsvis. Jeg husker at jeg ble overrasket over at ingen av plantene var visnet. Jeg visste at det var snakk om noen få timer siden livet ble til et mareritt, men kroppen følte det som om det var gått måneder.
Vi satt litt tafatte i sofaen. Marte måtte hvile, men ville ikke være alene. Vi kunne ikke se på TV, det hadde legene innstendig fortalt oss. Så vi satt der og visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Småpratet litt. Satte på kaffe.
Så begynte blomstene å strømme inn sammen med nye sms-er og meldinger om alle som tenkte på oss.
Jeg hadde skrudd av lyden på telefonen, for vi skvatt sånn av den. Jeg leste opp en del av meldingene for Marte.

En time eller to etter at vi hadde kommet hjem fikk jeg noen helt spesielle meldinger fra flere, noen med små videosnutter eller bilder - de fortalte at folk samlet seg i tusenvis over hele landet for å gå i tog, De bare ikke bare fakler, men roser, et av livets sterkeste symboler. Jeg kjente varmen fra meldingene. Jeg husker ikke om jeg svarte alle, men jeg husker jeg tenkte at jeg skulle ønske at jeg var en av dem som skulle gå.

Nå har jeg og vi endelig fått mulighet til å være med på et nytt arrangement i kjærlighetens tegn. Det finnes en sang de fleste av oss kjenner og har sunget mange, mange ganger, en sang som knyttes til nestekjærlighet og åpenhet. En sang som forrige uke ble forsøkt tilskitnet.
Det skal vi ha oss frabedt.
Vi skal reise til Oslo, og sammen skal vi synge av hjertet, så høyt at stemmene våre må nå helt opp til de som ikke lenger er hos oss. De som er på andre siden av regnbuen.



En himmel full av stjerner.

Blått hav så langt du ser.

En jord der blomster gror.

Kan du ønske mer ?

Sammen skal vi leve

hver søster og hver bror.

Små barn av regnbuen

og en frodig jord.