Joa ...

Man kan saktens fra tid til annen lure på akkurat hvor mye bevegelse det er i øverste etasje. (Kodeord for hjernen - eller der den skal befinne seg.) Det er ett av to:

A: Der er svært lite bevegelse, derfor glir informasjon forbi uten å feste seg.

B: Der er aldeles for meget bevegelse, slik at informasjon glir inn, kastes rundt, og forsvinner innimellom infoen om hvor man la bilnøklene og når man egentlig hadde time hos legen - mest sannsynlig i går.

Man (jeg) lar seg engasjere i diskusjoner i ymse fora, med kolleger, venner, familie og så videre, man (fremdeles jeg) leser aviser fra tid til annen og holder seg noen lunde oppdatert, i det minste nok til ikke å drite helt på draget når en brennaktuell konflikt skal diskuteres, disputeres og dissekeres.

Det er ikke bare det at du (egentlig jeg) skal passe på å holde rede på navn på aktuelle kandidater til å overta for den amerikanske riksklovnen, og i tillegg helst vite hvem det er politisk korrekt å "holde med", i tillegg er det en definitiv fordel om du (yep, jeg), evner å skille mellom ulike politiske fraksjoner i krigførende land du ikke visste navnet på før i går, og hvorfor de kriger og hvor lenge det har pågått.
Forbannet være internett, før kunne jeg bare la avisen drukne i poskassen mellom reklamene fra Bohus og Coop OBS, Norges eneste Hypermarkedkjede - hva pokker nå det måtte være, og dessuten kunne jeg bare la være å slå på tv mellom halv åtte og åtte. Ja, dette var jo i hine hårde dager, da vi på en god dag hadde tre kanaler, og Dagsrevyen het Dagsrevyen, og begynte klokken halv åtte, i håp om å skjerme de søte små mot gruelige bilder. Da hadde vi ikke gruelige bilder heller. Egentlig. Nyheten brukte nemlig litt tid på å reise fra A til B.
Med internett, derimot, slår vi (jeg) av det? Med mindre maskinen krasjer, eller det tordner? Dermed får vi blodferske nyheter inn, lenge før det har tørket. Blodet. Vi får minutiøs oppdatering om lommemannens bevegelser og hans aktede advokats uttalelser, raskt og effektivt. Er det noe rart man frustreres?

Men altså. Hva var det jeg skulle si?

Noe om for meget bevegelse i øverste etasje. Det var noe jeg hadde tenkt å si i den forbindelse.
Men det har jeg glemt.

Godt nytt for godtemonser - eller er det momser?

Se det, ja. Her skal jeg skrive ned noen tanker rundt et egentlig deilig tema, og allerede i overskriften støter jeg på problemer. Heter det godtemons eller godtemoms? Jeg har alltid sagt godtemons, og har regnet med at det er en slags avledning fra uttrykket "Det var mat for Mons, det." Jeg ser alltid for meg en skikkelig feit, fornøyd katt som skal få et måltid mat - ikke ulikt den feminine utgaven av arten, katt altså, så treder på myke poter på gulvene mine. Det er ikke umulig at jeg tar feil, men jeg har ikke tenkt så mye over det - før nå. For da jeg skulle sette meg ned og vippe opp tankeventilen for å unngå eksplosjon i de øvre gemakker, rant det meg i hu at jeg hadde hørt noen, og med noen, mener jeg fler enn en, kalle det godtemoms. Og da måtte jeg jo gjøre litt research, for å unngå blemmer som både den ene og andre ville elsket å påpeke. Jeg fikk 282 treff på google på -mons, mens jeg på -moms, fikk 131 treff, noe som kan antyde at det er jeg som har rett. Jeg stemmer for det. Jeg mener - godtemoms? Nå er staten riktignok ivrig etter å skattelegge oss, og de er riktig så på krigsstien når det gjelder helse, men man kødder ikke med godteriet til folk. Man betaler moms på altfor mye allerede.

Hvor var jeg, egentlig?

Jo!

Gode nyheter for godtemonser! Jeg har latt meg fortelle at det går åtte kokosboller på et wienerbrød. Man lærer så usigelig mye av å se på Nytt på Nytt på nytt. Jeg tror i hvert fall det var der. Jeg kan ikke forestille meg at Dorthe Skapell ville bry seg om å fortelle oss om sine hemmelige kjøleskapraid og hvordan man finner ut sånne obskure ting. Løvebakken har ferie, og Karsten Tveit bryr seg neppe, så det må ha vært der. På Nytt på Nytt, altså. Jeg tror ikke hun der blonde som jeg aldri husker navnet på, mente at man skulle legge kokosbollene oppå det fete bakverket, jeg tror ... nei, nå kom jeg på det! Det var de i hjelpekorpset! Hun andre lille blonde - eller var det den høye mørke? Uansett ... De fortalte at det gir det samme å spise åtte kokosboller som å spise et wienerbrød. Jeg er ikke helt sikker på hva "det samme" består av, men antar at det dreier seg om kalorier. Jeg tror ikke det kan dreie seg om kvalme - føler på meg at jeg ville blitt kvalmere av så mange kokosboller enn av et wienerbrød. I hvert fall konsumert i løpet av like lang tid. Men min dårlige samvittighet skulle være omtrent den samme.

En god venninne av meg sa til meg her forleden at hun har fått høre at hun kan snakke en time om en loff. Hun mente at jeg kunne skrive et langt stykke om samme emne. Jeg er ikke helt sikker - det er mye mulig at hun har rett i det. Det er bare det at jeg liker kokosboller mye bedre. Wienerbrød også. Men jeg vil ikke ha kokosboller på det.

Seriøst