22 juli

Det er så merkelig hvordan dager som tilsynelatende er som alle andre dager bare er monster i skapet som venter på å sluke deg med hud og hår og spytte ut restene av deg som et markbefengt eple.
Jeg sitter og jobber med en tekst - som vanlig, drikker en kaffekopp - som vanlig, og nynner til en teit låt på hjernen - som vanlig, da en tekstmelding som virker helt ufarlig skal rive teppet bort under beina mine.
"Mamma - er du hjemme?"
Minutter senere vet jeg at noe fryktelig har gått galt i Oslo. Kanskje en gasstank som har eksplodert? Hva ellers kan det være? Bildet av høyblokka med et gapende hull og svart røyk, er så uvirkelig at man må tro det er klippet og limt fra en artikkel fra et krigsherjet land.

Jeg ringer og snakker med Marte min, hun er på sommerleir på idylliske Utøya, og får høre at de har hatt møte om det som har skjedd, og at stemningen er deppa og lei, men at de ellers har hatt det knallfint og koser seg mega.
Nå sitter de på utescenen og skal lade mobilen, før de skal spise. Mor Utøya har lovet at grillene skal tennes. "Jeg må legge på, mamma. Maria skal også ringe, og min telefon virker fremdeles ikke. Jada, vi koser oss. Glad i deg også."

Så går en stund. Jeg trodde det var fem minutter, men det var visst litt lenger. Ikke mye. Så ringer Stian min. "Mamma! Har du fått med deg det som skjer på Utøya?!" Panikken er ikke til å ta feil av, og jeg kjenner at jeg nesten blir litt irritert. "Stian, nå surrer du. Det er i Oslo at..."
"Nei! Det er noen som skyter! Der ute på Utøya! Har du snakket med Marte?"

Kvalm.

Skynder meg til pcen og stirrer på skjermen uten egentlig å se. Det flimrer for øynene.
"Stian jeg må legge på! Jeg må ringe Marte. Jeg ringer deg når jeg har snakket med henne. "
Svaret hans er mer som et hulk enn ord.

Jeg trykker på anropsloggen, og på "Siste anrop."
... "Abonnenten har slått av telefonen eller befinner s..."
Jeg prøver på nytt og på nytt. Samme motbydelige damestemme. "Abonnenten h..."

De neste tjue minuttene er uklare for meg, men jeg vet at jeg snakket med Martes pappa. Han hadde ikke fått det med seg, han heller. Jeg vet at jeg ropte "Vi må reise dit. Kan vi reise dit? Vi må dra nå!" Jeg snakket med flere på telefonen, det vet jeg, men jeg husker ikke med hvem eller med hvor mange. Jeg ble smått hysterisk hver gang. Marte skulle jo ringe tilbake. Det hadde jeg sendt henne melding om, og jeg måtte holde linjene åpne.

Så sto jeg ute og ventet på å bli hentet. Vi skulle bare dra og hente jentene våre. Marte og Maria. Vi passet på å ha ledig plass i bilen til jenter og bagasje.

Så kjørte vi, og så ut som helt vanlige mennesker på vei et eller annet sted. Som om verden fremdeles var helt vanlig.

Kvalm ...

Utøya - Martes historie

Les historiene til datteren min. Hun er så sterk, min vakre, vakre prinsesse.
Bloggen hennes er her.

Å få barnet sitt i gave på nytt

Den første gangen jeg så deg, den aller, aller første gangen, var du den vakreste, lille bylt av livsvilje og kraft man kan tenke seg. Du skrek av dine lungers fulle kraft, og ingen vet om det var i protest over å bli halt ut i en verden med lys og lyder etter en tilværelse i dunkel varme og hjerteslag, eller om det var i triumf over å ha klart å bane deg vei ut og frem i lyset.
Kanskje du bare ville sove litt til? To minutter til bare?

Å bli kjent med deg, mitt store mirakel nummer to i livet, var som å sitte og bla i en bok skrevet i et samarbeid mellom Jostein Gaarder, Unni Lindell, J.K Rowling med en liten touch av Astrid Lindren. Storebroren din, mitt livs første mirakel, hadde sin fulle hyre med å fotfølge deg, når han da ikke prøvde å henge med kamerater uten å såre deg. Ikke letteste sak i verden for en helt og forbilde. "Mamma, Stian er den beste broren, ikke sant?"

Marte min.
At jeg skulle få livet ditt i gave på ny.
Jeg kjenner gleden over at du lever, sorgen over de fryktelige opplevelsene, tapet av din aller beste venninne i verden. Redselen over det som nesten skjedde.
Helst vil jeg bare holde deg, gi deg følelsen av varme og hjerteslag, la deg føle deg trygg igjen.
Du skal føle deg trygg igjen. Det lover jeg. Med tiden.

Badevektreglene

1. Lær deg å rasjonalisere. Det er mange årsaker å velge mellom: Vekten viser feil, det er den tiden i måneden, du har drukket mye vann for litt siden osv.

2. Vei deg helst alene

3. Vei deg aldri på en mandag, og ikke rett etter at du har spist

4. Ikke bare hiv deg uti, sjekk pulsen først

5. Husk at det bare er et tall

6. Ikke sammenlign med andre

7. Ikke fortvil - digitale vekter kan også vise feil

8. Gå ned fra vekten før du blir svimmel. Eventuell svimmelhet skyldes høyde over havet, ikke det som vises på skalaen.

9. Ring en venn for støtte

10. Bruk alltid en gammel vekt - slingrimsmonnet for selvbedrag er mye større.

Økologisk = bra for naturen ... eller?

Da jeg var innom som snarest hos min lokale kjøpmann tidligere i dag, la jeg merke til at det sto et nytt merke med ferdigfabrikert barnemat i hyllene. Det var jo mest litt flaks, for sånt har jeg ikke kjøpt på mange år (akkurat hvor mange har jeg slett ikke lyst til å tenke på), men de sto nå der på min vei fra ostedisken og frem mot de forjettede sjokoladehyllene, så jeg måtte jo se dem.

Og altså - Økologisk barnemat sto det. Eller noe i den stilen. Og det er jo fint.

Jeg liker at ting er økologiske, og så sant jeg har råd, så kjøper jeg det - særlig grønnsaker. Men disse her, de var embalert i plast. Plast! Plast er jo så vidt meg bekjent det motsatte av naturvennlig. Og da slo det meg - jeg er nok litt treg - at ølologisk er jo slett ikke det samme om naturvennlig. (Jeg har tenkt tanken før altså, la det være sagt, men så tydelig som dette, har jeg liksom ikke sett det før.)

Når jeg går inn på hjemmesider hvor de fører økologiske merker, er det påfallende mange som bruker farger som skal lede tanken hen mot noe som er fint og feiende-naturflott. Man har alle slags beige- og bruntoner, via grått og militærgrønnaktig. Og skal se om jeg ikke har latt meg lure! Pokker, altså.

Enda en barrikade - også jeg som har så vonde knær.

Sukk.

Litt å fylle lommer av tid med

Jeg skal være med på bestemor-swap!

Det går i korthet ut på at man hekler (i dette tilfellet) 15 like bestemorruter og sender til den som administrerer det hele, og i retur mottar man 15 ulike ruter som andre har laget. Man sitter altså igjen med like mange ruter som man hadde, om noen av dere har følelsen av at det ligner kjedebrevene som gikk som en farsott da jeg var liten. Du vet, dem hvor man skulle sende fra seg 3 hubbabubbabiter og få tilbake en million i løpet av en uke.

Og for de av dere som kjenner meg, og lurer på om jeg har blitt sprøyte gæren, og om jeg ikke har nok å gjøre fra før, så kan jeg bare opplyse om at tiden kommer, den går ikke, og når man sitter foran tv om kvelden - for det gjør man jo, så er det hyggelig å ha noe i hendene, og dessuten lærte bestemor meg at man skal ha noe å henge fingrene i. Jeg liker ikke å tvinne tomler.

Men jeg liker å hekle. Så da gjør jeg det, da. Om dere vil sjekke ut dette, så klikk på overskriften, for jeg har endelig skjønt at man kan linke videre der.

Hoho!

God vår og god fornøyelse!

Rollemodell?

Slå opp ordet.
Det finnes ikke i ordboken.
Skal jeg fortelle deg hvorfor? Fordi det ikke er et godkjent norsk ord! Så slutt å bruke det, da! Ordet du leter etter er "forbilde."

Så vet du det.

Fy skam!

Idet jeg skal gå til sengs svinger jeg vanen tro innom et par nettaviser før jeg logger av.
Sjokk og vantro - Maria Amelie er arrestert! Maria som jeg kjenner som et ressursmenneske på alle måter, både gjennom omtale i media og som en viktig person for maskineriet i Slottsfjellfestivalen.

Jeg kan ikke tro det. Det er mulig jeg er i overkant naiv, men jeg trodde virkelig at vi kunne klare å gjøre ting på en annen måte her hos oss.

I følge Marias advokat (i hvert fall i skrivende stund), så får han ikke info fra PU, og frykter at Maria settes på første fly torsdag morgen. Men skam på dem som trodde dette skulle gå upåaktet hen,
Det er dannet en støttegruppe på Facebook. Jeg oppfordrer alle til å melde seg inn. I løpet av den første halvtimen er det allerede kommet inn 1300 medlemmer. Gruppen er her.

Jeg støtter deg, Maria! Stå på!