Åh, denne evinnelige og/å-problematikken!

At det kan være vanskelig for mange å skille mellom når man skal skrive "og," og når det er passende med "å," det kan jeg svelge, om enn noe motvillig. I hvert fall om det er lenge mellom hver gang man skriver tekster. Dessuten har jeg en viss forståelse for at det kan være vrient å huske når man skal bruke komma før og, siden man først lærte at at man ikke skal gjøre det. I hvert fall var det det første jeg lærte den gangen vi begynte med grammatikk. Jeg tror det var da jeg ble kjent med uttrykket "ingen regel uten unntak." Eller kanskje det var en annen gang.

Det som imidlertid bør være klinkende klart for alle som har norsk som morsmål og som er vokst opp med daglig bruk av språket, er at når man skal bruke ordet "og" i en setning, muntlig altså, skal det ikke uttales ÅG. Det er derfor det i utgangspunktet kan være vanskelig å huske forskjellen. Fordi de uttales likt! Jeg må gå ut fra at de som uttaler "og" som "åg", en eller annen gang har fått en ydmykende melding om at de har brukt det feil skriftlig, og dermed føler at de til evig tid må minne alle og en hver om at de såvisst kan det. Egentlig.

La oss si det i kor: Og og å uttalles likt! Gjenta fra begynnelsen. Fiiint! Dersom du fremdeles synes det er vanskelig å huske, kan du skrive det hundre ganger.

For spesielt interesserte, finnes det flere steder på nett, for eksempel her, hvor du kan gå inn og lese hvis du er i tvil om noe når det gjelder rettskriving eller grammatikk.