tirsdag 13. januar 2009

Pressmidler

Jeg registrerer oftere og oftere overskrifter i stilen "Ga etter for press fra Facebook-gruppe." Dette sier ikke bare noe om hvor stor makt en enkel gruppe på nettstedet har, men gjenspeiler etter mitt syn en økt mulighet for forbrukere og enkeltmennesker til å påvirke ting som betyr noe for dem, enten det nå gjelder Grandiosa uten paprika eller et oppriktig ønske om å sende noen et passende sted. (Jfr. Facebook-gruppen "Send Siw Jensen til Gaza.)

Første gang jeg prøvde å være med på å påvirke noe som helst, var da vi skulle protestere på at løkka der vi lekte og bygde hytte skulle fjernes for nye hus. Vi lagde underskriftskampanje og protesttog. Til ingen nytte, vi fikk tross alt ikke lov til å gå over veien, så det begrenset mulighetene en tanke. Senere har jeg skrevet under på protester og ønsker om det ene og det andre i nærmiljøet, jeg har stilt opp på protestaksjoner og markeringer. Om det hjelper, vet jeg ikke, men det føles godt.

Nå har jeg fått en annen og svært synlig mulighet til å fortelle mine venner og andre som frekventerer det nye mediet, at jeg er opptatt av godt språk, er mot orddeling og for at brusen fra min barndom skal hete Villa Farris, samtidig som de også får vite at jeg ønsker fred i Gaza og og støtter opp om klasebombeforbudet.

Det er et ansvar vi har, dette å passe på hva vi sier.

Vi vet at det står store krefter bak en del ting som legges ut, både på facebook og andre steder på nett, nøye utvalgt, for å gi oss deres godt gjennomtenkte versjon av den aktuelle sak. Det siste eksempelet på dette, er åpenbart det pågående blobadet i Gaza. Begge sider har sine grupper, og enkelte går ikke av veien for å hacke seg inn på motpartens grupper i forsøk på å sabotere.
Jeg kjenner at jeg må venne meg til denne, for meg, nye måten å få informasjon, ekte eller konstruert, rett inn i huset, uten at den har vært innom bearbeidning og kildekontroll. Jeg må være mer våken og kritisk, ikke så impulsiv som man kan være fristet til. Det er så altfor lett å slenge kommentarer rundt seg, uten tanke på konsekvensen. På nettet er alle katter grå, og jeg har rett. Hvem bryr seg om hva jeg mener?
Veldig mange, kan det se ut til, om man skal lese gruppestatistikkene.

Jo - det er sannelig et ansvar vi har, på godt og vondt.

1 kommentar:

Vandrer sa...

Nåja.... Hva vi alle mener tror jeg absolutt kan ha en betydning - også din mening Fru Luna. Noen fortalte meg engang " det du sender ut får du tilbake i tifold". Av en eller annen grunn tror jeg litt på det-selv om vi kanskje ikke bestandig får tatt de store taka eller står på barrikadene. Intensjonen i våre meninger betyr noe-som regel er de bygget opp av de letteste til de dypeste refleksjoner i så måte. Hmm-kjenner jeg skal være et hakk ærligere her mot meg selv; jeg ØNSKER å tro på dette-jeg VIL at det skal være slik dah....

Så-derfor-om det er som jeg VIL at det skal være-ja så betyr det noe hva alle mener i slike spørsmål..selv om vi ikke får kastet hverken brannbomber eller stein på andre.

Om medias beskrivelser så kan det være greit innimellom å snu på fortellingene....liksom frem og tilbake, frem og tilbake - som en magisk liten likevektskube....tilslutt så stemmer det nok.

Takk for at du leste!

Vandrer