lørdag 6. august 2011

Å få barnet sitt i gave på nytt

Den første gangen jeg så deg, den aller, aller første gangen, var du den vakreste, lille bylt av livsvilje og kraft man kan tenke seg. Du skrek av dine lungers fulle kraft, og ingen vet om det var i protest over å bli halt ut i en verden med lys og lyder etter en tilværelse i dunkel varme og hjerteslag, eller om det var i triumf over å ha klart å bane deg vei ut og frem i lyset.
Kanskje du bare ville sove litt til? To minutter til bare?

Å bli kjent med deg, mitt store mirakel nummer to i livet, var som å sitte og bla i en bok skrevet i et samarbeid mellom Jostein Gaarder, Unni Lindell, J.K Rowling med en liten touch av Astrid Lindren. Storebroren din, mitt livs første mirakel, hadde sin fulle hyre med å fotfølge deg, når han da ikke prøvde å henge med kamerater uten å såre deg. Ikke letteste sak i verden for en helt og forbilde. "Mamma, Stian er den beste broren, ikke sant?"

Marte min.
At jeg skulle få livet ditt i gave på ny.
Jeg kjenner gleden over at du lever, sorgen over de fryktelige opplevelsene, tapet av din aller beste venninne i verden. Redselen over det som nesten skjedde.
Helst vil jeg bare holde deg, gi deg følelsen av varme og hjerteslag, la deg føle deg trygg igjen.
Du skal føle deg trygg igjen. Det lover jeg. Med tiden.

5 kommentarer:

Eva sa...

Tårene triller....du har virkelig fått en gave, det har dere faktisk begge. Kjenner følelsen i kroppen når jeg leser dette og hjertet blir stort, varmt og moderlig. Glad i deg vennen.

Anonym sa...

Kjempefint skrevet mamma!
Glad i deg, klem fra Stian!

Fru Luna sa...

Fine Eva! Og herlige gutten min. Glad i dere!

Mona sa...

Snufs - dere har begge opplevd det INGEN burde oppleve! Men, tenk på det fantastiske, først å få barn - og så en gang til :-) Og så er jeg sikker på at du klarer å skape trygghet for tulla di :-) Stor klem, Mona

Fru Luna sa...

Tusen takk, Mona! Stor klem.