fredag 12. mars 2010

Reservetanksjåfør

Jeg er en av disse folka, du vet. Som neppe er å se med biff i kurven en uke før lønning. Ikke for at jeg spiser så mye biff heller, det skal være sagt. Det er ikke SÅ godt. Men laks, da. Eller annen fisk. Det spiser jeg gjerne og ofte. Men altså neppe en uke før lønning.

Jeg pleier å si om meg selv at selv om jeg har flere jobber, har jeg likevel mer vett enn penger. I det minste matvett. Jeg er ikke så god på logistikk. Dette med å fylle timene mellom lønningsdagene med akkurat passe utporsjonert pengeforbruk.

Jeg blir alltid like imponert når jeg ser at andre ikke bare klarer det, men dessuten har penger igjen. Men jeg? Jeg klarer jo fint å regne ut at siden jeg har kjørt trettisyv kilometer siden siste tanking, så kan jeg kjøre tretten til, eller egentlig tolv, før jeg setter kursen mot bensinstasjonen igjen, så det er alltids håp i hengende snøre.

Eller det var sånn før i hvert fall. Nå er jo min stakkars Peugeot (med rett betoning, foretrekker jeg egentlig å uttale det Porsche) for lengst reist til de evige jaktmarker, og jeg har tatt pause som reservetanksjåfør.


En - og - to - og tre
- på det fjerde skal det skje

Luftige svev ...
Jeg må nok snart kjøpe en ny bil. Nesten gratis og med stor personlighet. Jeg tror jeg vil ha en rød bil denne gangen, det har jeg hatt før, og den kledde jeg godt. Hvilket merke, sier du? Ikke vet jeg, men jeg får ikke lov av pappa til å kjøpe fransk.

2 kommentarer:

Trude Brænne Larssen sa...

Jeg har stor respekt for din far på alle vis, men hans skepsis til franske biler er avleggs. Det var i forrige århundre man kunne tenke seg om to ganger. Jeg kjørte fransk da også, så jeg vet hva jeg snakker om.

Kjøper du en fransk bruktbil får du mye bil for pengene - du får en kjørekomfort som andre merker ikke kan måle seg med - du får en driftsikker og god bil med lite tull.

I dag er det ikke lenger slik at franske biler "må" på merkeverksted, eller at man må ha ut hele motoren for å skifte viftereim (som det spøkefullt ble sagt om Citroën).

Har man dårlig råd, er det ENDA bedre grunn til å kjøpe fransk - du får nemlig en mye nyere bil for det samme beløpet, enn hvis du velger et av de mer populære merkene. Å kjøpe en bil som har har gått over 200 000 eller har femten år på baken, vil du ikke. Da spiller det ikke noen rolle hvilket merke du valgte - da blir det hyppige reparasjoner åkke som!

Fru Luna sa...

Skepsisen til franske biler dreier seg nok i hovedsak om biler jeg kan ha råd til på denne siden av neste tiår.
Verksmesteren som pleier mine stakkars firhjulinger foretrekker at jeg kjøper japansk, så da blir det nok det.