Joa ...

Man kan saktens fra tid til annen lure på akkurat hvor mye bevegelse det er i øverste etasje. (Kodeord for hjernen - eller der den skal befinne seg.) Det er ett av to:

A: Der er svært lite bevegelse, derfor glir informasjon forbi uten å feste seg.

B: Der er aldeles for meget bevegelse, slik at informasjon glir inn, kastes rundt, og forsvinner innimellom infoen om hvor man la bilnøklene og når man egentlig hadde time hos legen - mest sannsynlig i går.

Man (jeg) lar seg engasjere i diskusjoner i ymse fora, med kolleger, venner, familie og så videre, man (fremdeles jeg) leser aviser fra tid til annen og holder seg noen lunde oppdatert, i det minste nok til ikke å drite helt på draget når en brennaktuell konflikt skal diskuteres, disputeres og dissekeres.

Det er ikke bare det at du (egentlig jeg) skal passe på å holde rede på navn på aktuelle kandidater til å overta for den amerikanske riksklovnen, og i tillegg helst vite hvem det er politisk korrekt å "holde med", i tillegg er det en definitiv fordel om du (yep, jeg), evner å skille mellom ulike politiske fraksjoner i krigførende land du ikke visste navnet på før i går, og hvorfor de kriger og hvor lenge det har pågått.
Forbannet være internett, før kunne jeg bare la avisen drukne i poskassen mellom reklamene fra Bohus og Coop OBS, Norges eneste Hypermarkedkjede - hva pokker nå det måtte være, og dessuten kunne jeg bare la være å slå på tv mellom halv åtte og åtte. Ja, dette var jo i hine hårde dager, da vi på en god dag hadde tre kanaler, og Dagsrevyen het Dagsrevyen, og begynte klokken halv åtte, i håp om å skjerme de søte små mot gruelige bilder. Da hadde vi ikke gruelige bilder heller. Egentlig. Nyheten brukte nemlig litt tid på å reise fra A til B.
Med internett, derimot, slår vi (jeg) av det? Med mindre maskinen krasjer, eller det tordner? Dermed får vi blodferske nyheter inn, lenge før det har tørket. Blodet. Vi får minutiøs oppdatering om lommemannens bevegelser og hans aktede advokats uttalelser, raskt og effektivt. Er det noe rart man frustreres?

Men altså. Hva var det jeg skulle si?

Noe om for meget bevegelse i øverste etasje. Det var noe jeg hadde tenkt å si i den forbindelse.
Men det har jeg glemt.